Der er ingen tvil om at ethvert terrorangrep, uansett hvem som står bak, er en avskyelig handling som alltid må fordømmes uten forbehold. Angrepene 22. juli 2011 var en tragedie som rammet hele Norge, og vi må aldri glemme ofrene. Men når vi ser på de symbolske handlingene som følger i kjølvannet av slike hendelser, må vi også våkne opp og spørre: Hva blir egentlig feiret?
At en ungdomsorganisasjon mottar et stipend på 20 000 kroner under minnemarkeringen, skal ikke bagatelliseres – det er en anerkjennelse av deres arbeid. Men la oss være ærlige: Samtidig som staten og mediene pøser på med støtte til organisasjoner som ofte fremmer en ensidig, venstreorientert agenda, blir vanlige nordmenn som stiller spørsmål ved innvandringspolitikken, møtt med anklager om rasisme. Dette er et mønster som har blitt tydeligere for hvert år.
Det er på høy tid at vi slutter å la oss kneble av påstander om fremmedfrykt hver gang noen påpeker de reelle utfordringene med integrering. Kriminalitetsstatistikken, utdanningsgapet og den kulturelle friksjonen er ikke fantasier – det er fakta. Når vi i dag minnes 22. juli, må vi også ha mot til å snakke om hvordan ytringsfriheten har blitt svekket i kjølvannet av terroren. I stedet for å åpne for en ærlig debatt, har vi sett en politisk korrekthet som kveler enhver kritikk av multikulturalismens bakdeler.
Det er beklagelig at et stipend, som kunne ha vært en nøytral gest, i stedet blir et verktøy i en ideologisk kampanje. Familie, fellesskap og kulturell kontinuitet er verdier som har bygget dette landet, men de blir stadig oftere ofret på alteret av en naiv globalisme. Vi trenger en offentlig samtale som ikke er redd for å ta opp de vanskelige spørsmålene, uten å stemple folk som ekstreme. La oss hedre ofrene for 22. juli ved å forsvare den åpne, ærlige og ikke minst ansvarlige debatten – ikke ved å dele ut priser til dem som står for den rådende meningseliten.
Quelle: Adresseavisen
Leave a Reply